fredag 24. mars 2017

Identitet, flyktninger og innvandring

Innvandringsdebatten

For meg er det svært vanskelig  å se hvilket norsk politisk parti som best i innvandringsdebatten. Essensen i debatten ligger å kunne gi argumenter for hva som er gode idealer. Kanskje er idealet å forsøke å ha et standpunkt som hverken kan omtales som strengt eller liberalt, men noe midt mellom de to.
Jeg har inntrykk av at partier som Frp og AP er strenge. Siden Høyre gir innvandringsminister-posten til Frp, tror jeg Høyre i praksis like streng som Frp. Kanskje hører også SP til de som er strenge. Partier som SV, Krf og Venstre er partier som jeg har inntrykk hører hjemme i spekteret fra "hverken-eller" til liberal.

Hva er for strengt? Hva er strengt? Hva er hverken eller? Hva er liberalt? Hva er for liberalt? Hvem blant partiene er for strenge? Hvem er strenge? Hvem er hverken eller? Hvem er liberale? Hvem er for liberale?

Ytterpunkter i innvandringsdebatten der man er enig

Jeg tror alle parter er enig i at det ville vært for liberalt å droppe grensekontrollen helt, og la hvem som helst komme til landet.

 Jeg tror også at alle parter er enig i at det ville vært for strengt å være imot innvandring: altså at ikke gi statsborgerskap eller oppholdstillatelse til noen hvis de ikke er etnisk norsk.


Jeg tror ellers at en parts syn på identitet er et viktig utgangspunkt, for hva slags svar man kan forvente å få.


Ulovlig innvandring: et hypotetisk eksempel

Det kan tenkes at noen klarer å oppholde seg 70 år ulovlig i landet. Jeg tror at de strenge ville sakt at det å oppholde seg ulovlig, er lovbrudd som må straffes, og i henhold til vedtak skal vedkommende sendes ut. Alle må forholde seg til reglene som er lagd.

Samtidig observerer man at 70 år er en ganske lang tid. Kanskje er vedkommende en som også oppfører seg norsk. Hvem ville vært for at vedkommende skulle bli? Hvem ville vært for at ved kommende skulle kastes ut?

Selv det strengeste ytterpunkt tror jeg ville vært for et midlertidig opphold, før det blir gjort en  konklusjon på hva som er neste steg. De som tar et ellers strengt standpunkt vil vurdere til hvilken grad personen er en byrde for det norske samfunnet, og prøve å finne noen slektninger til personen som de kan overføre ansvar til. For de strengeste er det iallefall ikke snakk om å gi bort noe statsborgerskap.

De som tar et mindre stengt standpunkt, vil forsøke å se mennesket i saken. Kanskje finnes det noen helse-aspekter å ta hensyn til. ''

Jeg kan lett forestille meg at partene som er uenig med hverandre, vil slenge rundt seg med negative uttrykk. En part beskylder den andre for å være kynisk. Den andre svarer med å beskylde sin motpart for å være naiv, og advarer så om risiko for "svenske tilstander"


Hvordan håndterer man best ulovlige innvandrere?

Kanskje er det et sted mellom 10 000 og 30 000 ulovlige innvandrere i Norge (Nrk 2008). Sannsynligvis blir ulovlige innvandrere blir mye misbrukt på det svarte arbeidsmarkedet. Hvis disse menneskene vet at de vil bli behandlet som kriminelle, så vil de vel fortsette å gjemme seg? Er et ikke et reelt problem at  alderdom kan oppleves som et spesielt vanskelig problem for ulovlige innvandrere? Hva er de beste tiltakene?

Et standpunkt som dreiere seg om å se mennesket i saken, er typisk: Å ha lover å regler som gjør at ulovlige innvandrere velger å gå til politiet, hvis de observerer kriminelle handlinger eller selv blir utsatt for dem.  Hvis man er for en strengest mulig innvandringspolitikk er det kanskje umulig å finne opp slike lover?

 

Saker som har fått stor oppmerksomhet


I 2010 mottok Maria Amelie ny tids pris "året normann". I slutten av januar 2011 ble Maria Amelie sent ut av landet. Jeg husker det slik at APs talsperson omtalte utsendingen som streng men nødvendig. En stor seier for de som vil ha streng innvandringspolitikk, så det ut som da.

Få måneder senere kom Maria Amelie tilbake som lovlig arbeidsinnvandrer:  "Ifølge regelverket måtte hun refundere Statens kostnader forbundet med tvangsutsendelsen før hun kunne reise inn i Norge igjen.[43] Kravet beløp seg til 4 846 kroner.[44] " (wiki).

Mahad Abib har fått mye medieoppmerksomhet den siste tiden.  Han tapte statsborgerskapssaken, og mistet dermed sitt statborgerskap etter å ha oppholdt seg 17 år i landet. Selv om han skulle bli utsendt så er det vel bare et spørsmål om til før han kommer tilbake som lovlig arbeidsinnvandrer? Har ikke advokat Brynjulf Risnes rett når han sier at Mahad vil komme tilbake akkurat slik som Amelie?

Hvis realiteten blir at disse får komme tilbake og bli værende, kort tid etter at de har blitt kastet ut, er det ikke da veldig begrenset hva man oppnår ved å kaste ut disse? Er det verd å bruke penger på utsendelser og saksomkostninger? Kunne det hele vært gjort på en annen måte?

Hassan Ali Khaire

I februar i år (2017)  ble den norske borgeren Hassan Ali Khaire valgt til statsminister i Somalia. Mazyar Keshvari (Frp) var tidlig ute med å mene at det var viktig å ta ifra Hassan sitt statsborgerskap:

"Det kan ikke være slik at et lands statsminister kan ha flere nasjonaliteter. Da oppstår det konflikter om hvor de skal ha sin lojalitet, sier Keshvari."

Nrk

Det kan også være at det ikke oppstår konflikter om hvor de skal ha sin lojalitet. At det vil oppstå konflikter om hvor de skal ha sin lojalitet, det er et utsagn jeg har liten tro på. Det er faktisk svært utbredt over hele verden med mennesker som har to statsborgerskap (wikipedia). Jeg kan ikke se at det der utgjør et problem i hele tatt. Med andre ord: Mitt inntrykk er at Keshvari baserer seg på et svakt premiss. Jeg har ikke hørt noe argument der jeg får inntrykk at det svært viktig å ta ifra Hassan sitt statsborgerskap.

Fra mitt perspektiv er det mest interessant å se om Hassan med sin forståelse av norsk kultur, og sin erfaring som norsk statsborger, klarer å få Somalia til å utvikle seg i riktig retning som nasjon.

Forslag til meningsmåling blant Frp velgere: om Keshvari

Mazyar_Keshvari er Frp politiker med Iransk opphav (wiki)


"Det at han [Hassan] nå er blitt statsminister, viser med all tydelighet behovet for at beskyttelse bør være av midlertidig og ikke permanent art, sier Keshvari."

Bygger Keshvari en sak for å kaste seg selv ut av landet? Ja-Nei-Kanskje.

Bør Keshvari sendes tilbake til Iran? Ja-Nei-Kanskje.

Bør Keshvari yttrykke offentlig at han ta avstand fra den muslimske religion eller uttrykke seg negativt om den? Ja-Nei-Kanskje.

Keshvari er av utenlandsk (muslimsk) opphav, han er ivrig etter å kaste folk ut av landet som er utenlandsk. Oppfatter du han som en som er syk i hodet? Ja-Nei-Kanskje. (ok, dette spørsmålet bør tolkes ikke serøst ment)

 

 


Asyldebatten

Denne debatten er ganske forskjellig innvandringsdebatten.


Om tallene

SSB skriver: "Statistisk sentralbyrå publiserer statistikk over dem som har lovlig opphold i Norge. Vi har ikke statistikk om asylsøkere...  .... Statistikk og informasjon om asylsøkere finner du hos Utlendingsdirektoratet (UDI). " .
Trykker man på den linken får man "Access is denied ", altså tilgang nektet.



Jeg tolker det som om det egentlig ikke ønskes så mye oppmerksomhet rundt hva som skjer med (syriske) asylsøknader.  Det hadde vært lettere å skrive om tema om det var mer åpenhet om tallene.

Hos SSB kan man finne ut at 4010 syrere fikk opphold i 2015. Informasjon jeg mener burde hvert tilgjengelig  hos SSB: Hvor mange % av syriske flyktinger som får avslag. Hva slags kriterier er det som gjør at de ikke får opphold. Hvor de sendes de som ikke får opphold. Hvor mange % av syriske flyktinger er det som ikke får sin søknad realitetsbehandlet i Norge. Om det å ikke få sin asylsøknad realitetsbehandlet i Norge, er det det samme som at de ikke få opphold i Norge.

Finnes det de som er imot at SSB skal ha rett til publisere slike tall? isåfall hvorfor?

Hos UDI finner jeg begrensede data: "I 2015 kom det i alt 10 536 asylsøkere fra Syria"

SSB skriver "En av fire søknader fra Syria ble ikke realitetsbehandlet i Norge, resten fikk opphold her". Hvis det var slik at 3 firedeler av søknader fra syriske flyktinger ble behandlet i Norge, og alle disse fikk opphold, skulle innvandrings-tallet fra Syria vært at 7902  og ikke 4 010.

Jeg innser at dette er en veldig dårlig presentasjon av tallene, men hvor lett er det egentlig å få tak i dem?

Hans Rosling: Om de syriske flyktingene

Hans Rosling lagde en god informasjonsvideo i juni 2015 om de syriske flyktningene, slik som situasjonen var frem til da:

Av Syrias befolkning på 20 millioner:
12 millioner drevet fra sitt hjem.
8 millioner interne flyktinger
4 millioner flyktet til nabolandene (i hovedsak) Tyrkia, Libanon og Jordan.
250 000 til hele EU
Man kunne ikke søke om asyl i EU fra Syrias naboland (som Tyrkia, Libanon og Jordan)

Først når de syriske flyktingene har funnet en måte å komme til et EU-land, kunne de søke asyl i et EU-land. I utgangspunktet skulle også alle disse flyktningene bli gitt asyl i disse landene, det på grunn av internasjonale avtaler og den forferdelige situasjonen i Syria.

EU planla på den tiden derfor å finne opp et kvotesystem for å fordele 20 000 flyktninger fra flyktningleirene i nærområdene til EU. Røsling sa: " EU gjør alt det kan for å stoppe mer 99% av de syriske flyktningene fra å søke asyl i EU"

Mange internasjonale avtaler er slik at det er frivillig om man vil følge dem. For de som ikke vil følge dem, er de da også for at de internasjonale avtalene skal endres til noe de er villig til å følge? 


Om asylsøkerne til EU 2016

Tall fra Eurostat sier at syrere utgjorde kun 28% (335 160)  av det totale antall asylsøkere til EU ( 1 204 280). Jeg tolker det slik at syrere her mye mer rett til asyl enn folk fra Afghanistan og Irak. Krigen i Irak er i ferd med å bli vunnet av den irakiske regjeringen (wiki). Er det ikke mye tryggere i Irak enn i Syria?

Jeg tror det er alt for mange mennesker som kommer til Europa og som overdriver sitt eget behov for beskyttelse. Disse menneskene har kanskje ikke skjønt at asyl-politikken dreier seg mest om å gi beskyttelse til dem som trenger det mest. Er de europeiske landene for dårlig med å informere hvem som ikke har rett til asyl? Kanskje trenger man også her mye mer detaljerte statistikker for å få en ide om asly-politikken er rettferdig.




Om tiltakene nærmest konflikten

Om Syria: Trump er en av de som mener det beste er å skape såkalte "safe zones" i Syria (wikipedia). Kanskje ville det også vært et godt tiltak. Hvis han tillegger mening i ordene sine, så burde han reist til Syria for å snakke med den Syriske presidenten Assad, for så å forhandle frem noe slikt. Kanskje Assad ville svart: "Nei takk, ingen safe zone" . Hva skjer da? Blir det ny større militær-intervensjon fra USA med uante konsekvenser? Hva er isåfall langtidsplanen? Å lage en ny nasjon fra deler av Syria? For meg ser det uansett ut som at det hele bare blir snikksnakk.

De fleste politikere ser ut til å mene det er best å investere mye i de store flykting-leirene i de landene som grenser til Syria. Tyrkia huser omtrent 3 millioner flyktinger (wiki). Libanon huser omtrent 2,5 millioner flyktninger. Jordan huser omtrent 1,5 millioner flyktinger.

Jeg kan forestille meg at de som lever i flyktningleirer ikke er spesielt fornøyd med livetilværelsen. Jeg tror den store migrasjon-krisen dreier seg om alt de som lever i flyktningleirer, ikke får nok. Hvem er det som har oversikt over hvor mange flyktninger som får tilstrekkelig mat, husly og varme dekket? Hvor effektiv er Norges finansielle bistand? Er mediedekningen god nok om hvordan norsk finansiell bistand blir brukt?


Om trivsel og integrering av innvandrere

Vet ingenting om den. Tror den er for dårlig. Tror det er lite trivsel hos asylsøker på asylmottak.



Om risiko for terror

En kort gjenfortelling av Islams hovedfigur, Muhammad, kan gjenfortelles (slik som Howard Bloom gjør) omtrent slik:

 Hans adferd i sitt tidlige liv, da religionen ble skapt, var relativt normal. Han levde i Mekka og prekte om toleranse, pluralisme, å komme overens med andre, veldedighet, ærlighet og ikke-vold.

Hans adferd i sitt senere liv, da religionen var litt mer etablert, var betraktelig verre. Da han levde i Medina hadde han en adferd som kanskje rett og slett psykopatisk.

Bloom sier at hver en muslim kan velge sin muhammed: den senere Medina-Muhammad, altså  en psykopatisk variant eller den tidligere Mekka-Muhammad.

Jeg tror at alle muslimer som velger den psykopatiske varianten av Muhammed, er folk som selv er psykopater. Kanskje var miljø-årsaker i form at en eller annen forurensning (blyforgiftning?), eller en eller annen karavane-vare, årsaken til adferdsendringen hos Muhammed.

Jeg tolker Bloom for å mene at det kanskje går an å overbevise psykopatene blant muslimene: at adferden til den tidlige Mekka-Muhammad var mer riktig. Dessverre tror jeg at dette ikke vil gå. Fra wikipedia:
"The prognosis for psychopathy in forensic and clinical settings is quite poor, with some studies reporting that treatment may worsen the antisocial aspects of psychopathy..."

Det påstås altså at forsøk på behandling kan gjøre ting verre. Kanskje er frekvens-raten av psykopater på ca 0,6%. Altså mindre enn 10 av 1000 mennesker, har kanskje tendenser for psykopatisk adferd. Gi en psykopat en koran, og plutselig er det risiko for at vedkommende blir terrorist. Derfor er terror-beredskap svært viktig, og blir etter min mening også en del av innvandringsdebatten.


Om beredskap


Riksrevisjonen mener at beredskapen er for dårlig. Det kan godt være at opposisjonen ikke ville vært dyktigere enn regjeringen på dette feltet. Jeg synes det er alvorlig, hvis det er slik som Støre påstår, at regjeringen hemmeligholder ting med vilje når hemmelighold er unødvendig. Altså at hemmeligholdet ikke er nødvendig for rikets sikkerhet (fra debatten).

Jeg synes forresten at det høres ut som en fornuftig påstand at slik unødvendig hemmelighold kan være en taktikk som er til for å unngå å bli sett på som upopulær.  Hvis informasjon av denne type var lettere tilgjengelig ville folk kanskje tenkt: "Regjeringen gjør ikke jobben sin på dette felt". Makthavere som hemmeligholder ting, når det er unødvendig, er makthavere jeg ikke har tillit til og ikke vil stemme på.

Jeg liker ellers at Rotevatn, fra Venstre, (fra samme debatten) er tidlig ute å si at motreaksjonen til et terrorangrep, ikke bør være å gå i retning av ubegrenset overvåking av egne borgere. Rett til privatliv betyr ikke at man har noe å skjule. Andre tiltak vil fungere bedre. Såvidt jeg kan huske er Venstre det eneste stortingsparti som har vært tydelig på dette. Piratpartiet mener det samme, men de er vanligvis langt under sperregrensen.

Om holdninger


Jeg tror at en god del av Norges befolking er født med en slags "oss mot dem" -tankegang, der de har behov for å være imot enkelte folkegrupper. Annen hudfarge, kultur, religion og språk er faktorer som gjør at de er skeptisk til dem.

Noen mener kanskje at enkelte folkegrupper er bedre enn andre.  Hva slags argumenter finnes for å påstå noe slikt? Kanskje er slik tankegang basert på at de velger å tro at det er slik, uansett om de blir møtt med data og argumenter motbeviser det de har valgt å tro på.

Kanskje har de lest en eller annen nyhetssak om en asylsøker som har begått et lovbrudd. Basert på denne observasjonen tenker de kanskje at mange asylsøkere er kriminelle. I realiteten ser ut som om at  asylsøkere begår svært få lovbrudd. "Svært få lovbrudd er begått av asylsøkere", sier SSB i 2004.

Til alle de som er skeptisk til asylsøkere: Har dere noen gang møtt en asylsøker? Isåfall hvor mange? Baser dere skepsisen til asylsøkere kun på nyhets-artikler?


Mitt perspektiv


Om meg selv tenker jeg at jeg er mest av alt innbygger av kosmos. Kanskje er det rett å tenke om alle som har bevissthet,  som innbyggere av kosmos, selv om de ikke tenker slik om seg selv.  Disse kan plasseres i en skala i forhold til hvor omsorgsfull eller egoistisk de er.

Fargene i denne skalaen representerer noe jeg tror er sant, uten at jeg vet helt sikkert:

At det mest vanlige er folk som både kan omtales om hverken spesielt omsorgsfull eller egoistisk: de er midt på.


Jeg tror flertallet i en hver en befolkning, i hvert et land over hele kloden tenker mest på seg selv og sine interesser.  Jeg tror det er få nordmenn er det som frivillig gjør ulønnede ansvarsoppgaver på vegne av fellesskapet.  Jeg vil tippe at prosentandelen av slike er så lav, at slik adferd kan bli omtalt som avviker-adferden. Jeg vil også tippe at det ikke bare er slik i Norge, men slik over hele kloden. Jeg tipper fordi frivillighet er noe som ikke blir nøyaktig logget av noen.

Det finnes de som er enten mer egoistisk eller mer omsorgsfull enn de som er midt på. Disse er det færre av. Mer sjeldent er de som er uvanlig mye omsorgsfull. Jeg har inntrykk at folk som Bernie Sanders og Yanni er slik, selv om jeg ikke kjenner disse personlig.

Det finnes også de som er psykopatisk. Jeg er ingen ekspert på å forklare hva psykopati er. Disse er mennesker som mangler empati, og det er kanskje vanlig og omtale disse som uvanlig onde mennesker. Jeg tror det er få av disse rundt i hver en demografi på kloden. Frekvensraten av psykopater er noe jeg vil tippe er omtrent like lav i alle verdens land.  Det vil si: Norge er heller ikke uten de som er etnisk norsk og psykopat. Hvert land har sine psykopater som de må forholde seg til.

Hvis innvandrings-saken er viktig for deg, hva bør du stemme på?

Hvis du mener at alt er som det skal være innen innvandringspolitikken, og denne sak utgjør minst 51% viktighet for deg, så bør kanskje stemmen din gå til Frp. En stemme til Høyre ser ut til å være en stemme som gir samme utfall, siden Høyre gir invanndrings-ministerposten til Frp. Siden Frp etter min mening er de strengeste av alle partier, får de også stemmene til de som egentlig vil ha en enda strengere innvandringspolitikk.





Hvis du mener at innvandringspolitikken er for streng, og denne sak utgjør minst 51% viktighet for deg, så er jeg faktisk usikker på hva du bør stemme på. Parti som KrF og Venstre har en helt annen innvandringspolitikk enn regjeringen.

Det er likevel  slik disse er samarbeidsparti med regjeringen og jeg tolker det slik at så lenge de velger å samarbeide, så kan en stemme til Venstre og KrF kan føre til at regjeringen får fortsette å beholde makten, og det blir Frp sin retorikk og politikk som blir å gjelde mest.

I februar skrev Nrk at det var "Mistillit mot Frp-Listhaug i grasrot-Venstre" Jeg tolker det slik at flertallet at Venstres fylkesledere er for at partiet bør love før valget å ikke samarbeide med Frp. Jeg vil tro at det er fylkesledere som kjenner sine egne velgere best. Slik jeg ser det så må lederskapet i Venstre gå, hvis de ikke lytter til egne fylkesledere.

Enkelte velgere vil kanskje tenke at det er best å stemme på et opposisjonsparti, for å bli kvitt innvandringspolitikken til Frp. Er det virkelig slik at AP eller SP har en betydelig mindre streng innvandringspolitikk? Kanskje er disse omtrent like streng som Frp? Hva er de store forskjellene?

 

Den beste måten å ta debatten?


Denne kompleksiteten av samarbeid mellom parti, gjør at jeg tror det er svært viktig at også denne debatten tas på retro-formatet (slik jeg beskrev i forrige innlegg).




2 kommentarer:

  1. Da har jeg endelig lest gjennom hele artikkelen. Interessant stoff, rundt et viktig og aktuelt tema, men det er noen punkter jeg hengte meg på:

    -"Jeg tror det er alt for mange mennesker som kommer til Europa og som overdriver sitt eget behov for beskyttelse." Dette er noe mange FrP og andre med fremmedfrykt ville sagt, uten at jeg har noe tro på det.
    -"kanskje har Trump rett med å innføre safe zones i Syria" Er du enig med Trump, altså?
    -"Vet ingenting om den. Tror den er for dårlig. Tror det er lite trivsel hos asylsøker på asylmottak." Jeg leste nylig en artikkel om dette på facebook, der det stod at tilstanden i norske asylmottak er blitt kritisk, og det har vært en stor forverring de siste årene (det finnes mange artikler om dette på nett).
    -du refererer til Howard Bloom, som i et annet video sier "islam er ikke en religion??" Hvordan kan du ta en slik fyr seriøst?
    -"Gi en psykopat en koran, og plutselig er det risiko for at vedkommende blir terrorist." Tror du virkelig det? Det er da veldig fordomsfult i forhold til muslimer generelt?
    -så kult at du inkluderte Yanni! Er usikker på hva han syns om innvandring, da han aldri uttaler seg om politikk, men snakker i mer generell form om toleranse, respekt av andre, om at vi alle er en del av den samme menneskerase, osv.
    -"...kan en stemme til Venstre og KrF føre til at regjeringen får fortsette å beholde makten, og det blir Frp sin retorikk og politikk som blir å gjelde mest." Ja, det er dette jeg er redd for. Kunne ellers ha stemt på Venstre, da det er et godt parti virker det som.
    -"Er det virkelig slik at AP eller SP har en betydelig mindre streng innvandringspolitikk? Kanskje er disse omtrent like streng som Frp?" Dette virker da ganske urettferdig i forhold til AP, uten at jeg vet noe med sikkerhet. FrP virker som det desidert mest strenge (og rasistiske) partiet i Norge, mens Ap virker for meg som et slags hverken eller-parti i denne saken.

    Men ellers, er enig i det du skriver.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg sier ikke at jeg er enig med Trump angående Safe-zones, jeg sier det høres ut som om det kan være noe fornuftig med det. Trygghet i eget hjemland er det jeg tror folk egentlig vil ha.

      Hvis det er dårlige tilstander på asylmottak så bør jo dette komme godt frem i våre større medier slik som Nrk, VG, DB, Aftenposten, Adressa osv. Kanskje bør det komme fram på SSB.

      Jeg sier ikke at Howard Bloom har rett i hver eneste ting han sier, men det høres ut som han har en lett-oppfattelig og riktig fremstilling i den videoen jeg refererer til.

      "Gi en psykopat en koran, og plutselig er det risiko for at vedkommende blir terrorist." Tror du virkelig det? Det er da veldig fordomsfult i forhold til muslimer generelt?"

      Jeg er ikke fordomsfull til muslimer generelt, men mot psykopater generelt. Hvis du får mulighet til å observere en psykopat en gang, så ville du kanskje skjønt.


      "-"Er det virkelig slik at AP eller SP har en betydelig mindre streng innvandringspolitikk? Kanskje er disse omtrent like streng som Frp?" Dette virker da ganske urettferdig i forhold til AP..."

      Kanskje det handler mest om at du tror de er betydelig mindre strenge, uten at det nødvendigvis er sant. Det partienes eget ansvar å være å synlig i hva de mener i hver en sak. Jeg oppfordrer derfor (som sakt) til debatt i retro-formatet, men her er det også jo opp til tv-media å invitere partiene og sende debatten.

      Slett

Hvem kan bli årets kommentator mon tro...